Dette innlegget her blir litt rotete. Det er seint og jeg er sliten, så jeg bare skriver det jeg kommer på i farta.

Vel... nå er det jo over ei uke siden jeg kom hjem igjen, så jeg tenkte jeg kansje fikk fortelle litt om turen min. Noe ble vel fortalt i forrige innlegg au.
Vi tilbrakte vår aller første jul sammen!! Jeg hadde med meg noe mat og andre ting fra Norge, for å lage litt stemning, og for å vise hvordan vi har det og sånn. Jeg hadde med meg ting til julemiddag; kalkun og rosenkål. Jeg hadde med brunost og jarlsberg ost... han er nemlig veldig glad i begge. Så hadde jeg med ting som gløgg, pepperkaker, julestrømper, røkelaks, ansjos, julemarsipan, lange røde og lilla lys, ett lite juletre osv. Jo, også Tre Nøtter Til Askepott da... ingen jul uten. He he... ble så koselig atte!!





Ismail fortalte meg senere at han var helt overvelma over alt jeg hadde gjort for oss, og at han, dog enda han aldri har feiret jul før, hadde hatt den beste julen noen gang. Det er morro å høre. Tror han synns det var litt stas. Mye nytt. Og jul ER jo koselig.

Vi var hos svigers fra Tirsdag 30. til Lørdag 3. Jeg grua meg litt, siden jeg ikke har møtt dem annet enn i sommer, og det var liksom bare ute offentlig, ikke noe særlig "privat". Ikke kan vi kommunisere + jeg ikke visste om meg og Ismail fikk ligge på samme rom. I tillegg visste jeg ikke hva jeg kunne forvente meg av bolig osv, og første jeg spurte om var vel "Har de do?". Mange tyrkere har nemlig kun ett hull i bakken, og det bruker ikke jeg under NOEN omstendigheter.
Vi tok bussen fra Izmir bussterminal på kvelden, Mandag 29 Desember. Bussen tok ca. 8 timer og allerede etter en halvtime kjente jeg at jeg begynte å bli bilsjuk.! Kort etter fulgte Ismail au. Det var så siiinnsykt varmt i bussen, særriøst null luft, og jeg spurte Ismail om han ikke kunne be dem skru på aircondition. Joda, det skulle de gjøre. Og vi venta. Mæ'æih! Etter en stund innså vi derimot at den hadde stått på en stund, men at den var like effektiv som en fis i nordavind - HERLIG! Det føltes som en befrielse når bussen stoppet og vi kunne gå ut å få snøstorm og slaps rett i fleisen.

Vi ankom Adapazari rundt 7 dagen etter, og svigerfar og Ülkü (søsteren) kom å hentet oss. Når vi kom hjem til dem ble jeg utrolig overrasket. Huset dems var veldig fint. Ganske stort, moderne i forhold til mange andre tyrkiske hjem, ordentlig toalett osv. Kan tro jeg ble glad.
Vi fikk tildelt ett soverom, spiste frokost, og gikk så rett til sengs, siden vi ikke hadde sovet noe særlig på bussen, og var dødsslitene. Senere viste det seg at svigers hadde gitt oss dems soverom, og at de lå på sovesofa i stua. Uff. Staheten lenge leve, he he. Men var snilt av dem da.



Tilbrakte jo nyttårsaften der. Når man er vandt til alt styret i Norge med masse raketter osv, så blir det å komme til Tyrkia rimlig labert: NULL raketter, og ingen feirer egentlig noe særlig. Det er på en måte bare en helt vanlig dag, hvor vanlige ting skjer. For det meste er alt av butikker er åpent, mange jobber osv. Men vi hadde det koselig fordet. Meg og Ismail og Ülkü, dro ned til sentrum og møtte bestekompisen til Ismail, Gökhan. Gikk på kafè, og så dro vi hjem og spiste middag alle sammen. Svigermor hadde laget 'Icli köfte' og 'Dolma'. Mmmm... jeg simpelthen ELSKER tyrkisk mat.



Var også en liten tur i Istanbul. Møtte kameraten til Ismail, Ferhat, og forloveden hans Mutlu. Er jo veldig begrensa hvor mye man får sett av en SÅ stor by på rundt 7 timer, men vi fikk nå med oss noe.



Vi skal tilbake dit senere, og da har jeg lyst til å tilbringe en natt her:



7-etasjes undervanns hotel!!! UTROLIG stilig!

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Savner ismail fælt allerede jeg. Det er så grusomt å være så langt fra hverandre. Jeg blir så forbanna over alt sammen noen ganger. Systemet altså. At vi ikke skal få lov til å leve ett normalt liv sammen sånn som andre par, bare fordi han er fra Tyrkia. Jeg håper så INDERLIG at jeg får jobb snart, så vi får søkt, for nå vil jeg ha han hit! Vil ha han her NÅ!
Vi håper å kunne treffes i Juli, men mest sannsynelig, så skjer ikke det... håper ihvertfall jeg får se han mer iløpet av dette året. Orker ikke være vekk fra han jeg. Når vi er sammen, så savner jeg han før han går liksom. Også skal vi mest sannsynelig være fra hverandre i 7-9 måneder. Det er helt uutholdelig!! Men dette har vi snakket om. Vi skal aldri gi opp! Uansett hvor lang tid det skal ta... ingenting kan skille oss!

   

Seni okadar ozluyorumki kalbim sizliyor.
Ask herseyin ustesinden gelir.
Seni cok seviyorum askim!
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I helja var jeg og Silje + slekta i Sverige... jeg lar rett og slett bildene fortelle:


















------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dagen i dag begynte strålende!!
Jeg hadde tannlegetime, og måtte derfor opp å kjøre pappa til bussen kl. 05.45, så jeg fikk ha bilen hjemme i dag. løpet av natten (som så mange andre steder), var det kommet rundt 35-40 cm snø. Garasjen var snødd igjen, og bilen var umulig å få opp. Jeg skreik opp til pappa at han måtte ta med seg snøskuffa, så vi fikk måka. Så kommer'n ned, men hadde han med seg skuffa? Mæ'æih! Så sendte jeg han opp igjen for å hente den, mens jeg starta bilen. Han prøvde å måke "spor" for bilen så jeg skulle komme ut, men når jeg kjørte ut, ble jeg stående å spinne. Han måtte derfor måke bak bilen mens jeg kjørte litt av gangen. Så kom vi ut... begynte å kjøre nedover bakken, og der var det overhode ikke måka NOENTING. Hele veien var dekt av rundt 35 cm snø, med kun ett hjulspor. Det var såpeglatt, og hver minste lille bevegelse på rattet, gjorde at hele bilen skjena både hit og dit. Pappa ble hysterisk, og nærmest vræla at jeg ikke måtte prøøøve engang å kjøre opp bakken nå, og sa at jeg fikk parkere nede ved elva, i innkjørselen til en "nabo", og gå opp. Først og fremst: Jeg HATER når folk snakker til meg som om jeg skulle være STOKK dum! Jeg så jo jævlig godt selv at det ville være galskap å kjøre opp der, men enda så må han. Argh. Neida... jeg måtte jo parkere der da, og så gå de 15 minutterne hjem (det tar ikke normalt så lang tid, men pga. føret, så ble det nå sånn). Så kom jeg opp og inn, og i det jeg setter foten innafor døra, hører jeg at brøytebilen er nedi veien. Fyyy faen, er det mulig? 5 minutter før, og jeg hadde sleppt det styret. Optimistisk som jeg er (HAH), så tenkte jeg atte "Jammen da brøyta han kansje den lille flekken forran garasjen vår au da, siden han snudde der". Mæ'æih, det hadde han IKKE gjort! Va fiiiiint! Så da måtte jeg (som ikke hånterer den skuffa), stå å måke i 30 minutter eller så, i DET snøværet. Så begynner jeg å gå nedover for å hente bilen. Halveis neri bakken, innser jeg at jeg har glemt å ta med spade for å grave ut bilen. Åhåhå, fy faen...! Så måtte jeg gå opp å hente den, og SÅ kunne jeg gå ned å grave ut bilen. Etter mye om og med fikk jeg bilen opp til huset vårt, og i det jeg har fått til en slags parkering, og gått ut av bilen, så ringer telefon. Fra ett nummer jeg ikke kjente. "Hallo?" ... [: Ja hei! Du jeg ringer fra tannklinikken. Det var sånn at du hadde time i dag klokka 11.] "Ja det stemmer". [: Ja.. vel... vi må desverre avlyse den, da tannlegen har ett sykt barn hjemme]. OOOOH... MYYY... GOD! Jeg tror jeg kunne DREPT den dama akuratt da!! ALT det jævla peset, og så for ingenting. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine o_O


Senere var meg og Silje på Strømmen Storsenter. Jeg kjøpte meg en bukse... en sånn kose-/innebukse, og på kvitteringen sto det:



TRIKOT faktisk! HAH, herlig! Jeg synns den var go!



Nei, jeg får oppdatere mer senere... nå må jeg komma meg i seng... må opp tidlig og til legen i morra. Argh.

HAHAHA! TRIKOT!!! Jeg ler fremdeles av den. Anita bruker trikåååååå! Jeg har litt lyst på den "skinnbuksa". Ær'e rekti av meg å....? Men den leotoppen SKAL jeg hvertfall ha. *gævle for meg selv i prøverommet*

Du følte for å blottlegge at jeg liker Happy Meal? Spillet som fulgte med var forresten gøy! Vi tar en runde med det etter turen vår.

Jeg er egentlig jævla misunnelig på alle de fete smilyene! Har bare sånn kjip dritt jeg. Til og med GRIM har sin egen smily! SEEE: hihihi!