Nå sitter jeg her med hjertet i halsen.

Pga. at jeg pusser opp rommet, så har jeg senga mi ute i gangen i underetasjen.
Underetasjen og overetasjen er åpen opp via trappa, rett vedsidna der jeg sover.
Pappa dro på jobb rundt 05.55.
Ca. 25-30 minutter senere, hørte jeg en bil på gårdsplassen oppe (vi har grus, så man hører det hvis noen kommer).
Jeg begynte å lure, men tenkte at pappa kansje hadde glemt noe... enda det virka rart at han skulle komme så seint,
med tanke på at bussholderplassen bare er noen minutter unna med bil.
Jeg hørte skritt i grusen... to par skritt - VA FAEN! Noen banka på døra!
Visste ikke hva jeg skulle gjøre... lå stivna i senga og hørte. Bestemte meg for å kle på meg og gå opp å sjekke!
Banka på igjen.
Kom på toppen av trappa... trappa er sånn at, når du går opp, så er det vegg rundt hele,
helt til du går opp på gulvet til første etasjen (så ingen kan se deg før du er oppe på gulvet), og til høyre der,
så er det ett stort vindu og en speile vedsidna.
Jeg turde ikke gå helt opp, men så i speilen at det sto en bil ute på ett lite plenstykke vedsidna ene husveggen.
Huset vårt ligger forresten i enden av en blindvei, og nærmeste nabo den veien er skauen og ett beite.
Jeg begynte å bli redd. Sånn redd redd. Banka på igjen.
Så begynte det å banke på vinduet til naboen, tanta mi (vi er ett hus med to boliger).
Jeg hørte dunking bak huset, og så en mann komme gående fra baki der, hvor terrasen er, og mot gårdsplassen igjen.
Så to hender og ett ansikt mot vinduet... noen sto å glodde inn!!
Jeg så mot terrassedøra - HERREGUUD, DEN VAR IKKE LÅST!!
Prøvde å snike meg ned trappa (trappa knirker fælt når èn går i'n, og det KAN høres ut noen ganger).
Hørtes ut som om noen røska i utgangsdøra.
Fant mobilen, ringte pappa hysterisk (som satt på bussen).
Forklarte hva som hadde skjedd... han ba meg roe ned og sa det kansje bare var noen som trengte veibeskrivelse. EEEEEEHHH??? HALLOOO??
Hvem faen drar i enden av en øde blindvei, banker på døra kl. 06.25 om morran, glor inn vinduet, inspiserer tomta, drar i dører og banker på vinduer???
Han ba meg gå opp å låse terrasedøra. "NEI", tørte ikke!! "Jooda, jeg er på telefon" (ja for det hjelper jo om noe skulle skje).
Med hjertet i halsen, spurta jeg opp, bort til døra og låste den. Rakk å se ett hue gå forbi vinduet.
Jeg stelte meg skjult i toppen av trappa igjen, og fulgte med via speilen.
Rakk akuratt å se at bilen begynte å rygge sakte ut... kansje de så meg???
Registrerte bilnumret, og fikk skrevet ned.
Fulgte med nedover veien om jeg så dem...
Joda! Der var de...! De stoppet ved postkassene, en mann på passasjersiden gikk ut, og glodde i det området av stativet hvor vår kasse er.
Deretter glodde han opp mot huset igjen, satte seg inn i bilen, og de dro.

Fy faen!!! Nå fåkke jeg sove!!!
Sitter her med sånn sikkelig ekkel følelse jeg nå.
Er rett og slett redd!!
Hva om de kommer tilbake???
Hva om de bare sjekka at ingen var hjemme, for så å slå til litt senere??
Det så rimlig dødt ut oppe liksom, siden pappa hadde dratt. Alt lys var av.

Søkte litt rundt på nett for å se om det hadde skjedd noe lignende i nærområdet, og det hadde det!
Dog ikke kjempe nylig, men i slutten av Mai/begynnelsen av Juni. Det hadde blitt begått flere grove innbrudd, hvor det også hadde blitt sett 2 menn luskanes rundt på tomta først.
Leste at man ikke måtte nøle med å ringe å tipse om sånne ting,
så jeg bestemte meg for å ringe Lensmannen i kommunen her.
Forklarte hva som hadde skjedd, og ga han adresse og bilnummer.
Han skrev det ned, men sa at det ikke var noen vits i å sende noen i og med at ingen var her NUH!

Neeeei... jeg er redd jeg!!!
Nå kommer jeg sikkert til å slite med søvnen framover... det kjenner jeg!!
Faen!!